Farge glede.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Helt fra jeg var ganske liten, har jeg elsket å leke meg med farger. Som barn kunne jeg sitte i timesvis med fargestifter og en fargeleggings bok. Senere ble det strikkingen som  overtok. Som regel etter en fast oppskrift med bare litt forandring av farger. Joda, jeg har fått meg slik nymotens fargebok for voksne, men foreløbig har jeg bare bladd igjennom den.
Så fikk jeg høre om diverse veldedige organisasjoner, som gjerne ville ha hjemmestrikkede produkter og restegarn var helt supert. Begynte å rote i restegarnet mitt og plutselig tok det helt av. Restegarn i alle regnbuens farger kom på pinner og jeg kunne leke meg som jeg ville. Et sted i verden var der et menneske som trengte det jeg laget. Når jeg i tillegg plutselig kunne finne bilder av barn eller en liten baby iført klær eller tepper jeg hadde strikket, så økte jo strikkelysten enda mer. Plutselig kom familie og venner med restegarn og uansett hvor mye jeg strikker, så ser det ikke ut til å minke noe særlig.
Så kom senebetennelsen. Kunne ikke strikke på en stund sa legen. Vel hekling da. Hadde lenge sett på disse teppene i C2C teknikken, så dette måtte jeg prøve.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Trodde jeg hadde så mye av flerfarget restegarn som passet til heklenål nr. 3, men der tok jeg feil. Så fort at jeg ville få for lite, så da kom det en donasjon fra mine strikkeglade venninner, Har kost meg med å sette sammen farger og hekle på teppet. Ikke alltid det blir som jeg hadde tenkt, for plutselig dukker det opp en farge inni et nøste, som jeg ikke hadde ventet. Jeg er ihvertfall fullstendig hektet på dette prosjektet,så får vi se hvor fort det minker på garnet.

 

Én kommentar

Greta

16.03.2016 kl.16:54

Fort sett å leike degdu og så må vi håpe på at dusnart blir kvitt senebetennelsen. Lykke til

Skriv en ny kommentar

hits